Kjell Bjørgeengen / Unn Fahlstrøm
Prosessuell utstilling #2 er et samarbeid mellom Kjell Bjørgeengen og Unn Fahlstrøm hvor de viser nye arbeider.
Kjell Bjørgeengens kunstnerskap er preget av minimalistisk analog støy og en utpreget forståelse og bearbeidelse av videosignalet ofte i samarbeid og interaksjon med musikere. Som den eneste innenfor sitt fagfelt utforsker han video på grensen til det som er teknisk mulig.
Valget av Kjell Bjørgeengen som samarbeidspartner er motivert av Fahlstrøms forbindelse med video. Hennes tekstilprosjekt tok opprinnelig utgangspunkt i forbindelsene mellom video og tekstil, og undersøkte tekstiltråden som en måte å jobbe med de horisontale linjene som videobildet er bygget opp av. Bruken av rette parallelle linjer og teksturen i håndspunnet tråd som refererer til hvit støy har blitt en viktig del av formspråket.
Kjell Bjørgeengen er mest kjent som videokunstner, men har hatt omfattende turnevirksomhet med live video og elektronisk musikk de siste 10 årene. Derfor ble det arrangert en konsert med Bjørgeengen i samspill med musiker Inga Margrete Aas, et samarbeid som oppstod i forbindelse med Bjørgeengens videoinstallasjon “stille etter stille før” (2020).
Text from video
UF: Here at House of Foundation, we are showing the second that is made in collaboration with video artist Kjell Bjørgeengen. He is one of Norway’s most famous video artists and is one of very few who only works with analog video.
The exhibition is part of a whole exhibition year which HoF has called Prosesuell exhibition.
Most of Bjørgeengen’s production is sound generated and he often collaborates with musicians.
KB: The works I am showing here are three different types of works: video, and two different kinds of printed still image. I do not a camera in any part of the production process, but sound is transformed into video.
The video is generated by sound, in this case in such a high frequency that it is not audible. The process also self-generates expressions that are new, even to me, and that I have to respond to in a live situation. Therefor the production becomes a performative process both in the live situation of concert performances with musicians, and in the studio when producing the material.
I try to find a space where I can create processes that are unpredictable, both for myself and for the viewer.
UF: An important reason to show our works together is that we share thematic and visual interests. And my work with fabrics have their origin in the horizontal lines that the video image consists of.
KB: One sequence of video material is created as a reference to Unn’s first exhibition. And then I have a couple of very dark still images that are older, but that I wanted to include in the show because of the new dark works that Unn shows here.
UF: it is in our approach to the materials, the construction of the images and our method, that our art practices meet each other.
